Nystugu Galleri – 35 år med kunst i Hallingdal

Grethe Ulvund Løvgaard sammen med sin mann, Stein Løvgaard, tok imot Nesbyen Rotary-klubb til en kveld med kunsthistorier, hushistorie og et innblikk i livet som gallerist i bygde-Norge. Foredraget begynnt med Grethe i selve galleriet, omgitt av kunst på veggene. 

Fra husjakt til Nesbyen

Foto: Marit Badham

Det var huset som brakte paret til Nes. Opprinnelig var de på leting etter et gammelt hus i Lier-området, uten å finne det rette. Under en vinterferie fikk de nyss om at Nystugu var ledig – og det var kjærlighet ved første blikk. Tidligere hadde de pusset opp et sveitserhus i Drammen der alt måtte tilbakeføres til gammel stil. På Nystugu var det annerledes: her var det gamle allerede intakt. Oppgaven ble å bevare, ikke å endre.

En konkurranse ble startskuddet

Galleriet startet med en idékonkurranse der deltakerne skulle finne på en ny aktivitet. Grethe og Trine kastet seg på med forslaget om å lage galleri i låven – og vant. 

Premien var 15 000 kroner, og med det var det bare å sette i gang. Timingen var ikke akkurat ideell: Trine var høygravid, barn nummer fire for Grethe og Stein hadde nettopp kommet til verden, og låven var full av fôr. Grethes far Karl var oppfinnsom og sveiset en trakt, slik at fôret kunne spas ut effektivt i søppelsekker. Gamle dører fra Nystugu ble funnet under stabburet og rundt omkring på eiendommen, og ble brukt som oppheng for bilder – en praktisk og sjarmerende løsning på utfordringen med skrå vegger.

35 år med utstillinger

Den første utstillingen fant sted for 35 år siden, og galleriet markerer nå jubileum. I begynnelsen var interessen begrenset – mye arbeid og få besøkende. Men med tiden har Nystugu bygget seg et solid navn i kunstmiljøet.

Kunstnere på døren

Opp gjennom årene har en rekke kjente kunstnere stilt ut på Nystugu. Blant navnene som ble nevnt var Odd Nerdrum, Vebjørn Sand, Nico Wideberg, Kristian Finborud og Gunn Vottestad – sistnevnte med aktuell utstilling under årets festspill. Grethe fortalte levende om besøk hjemme hos kunstnere for å hente bilder:

•      Vebjørn Sand skrev listen over medbrakte bilder på baksiden av en gammel BB-reol

•      Hjemmene var ofte preget av kreativt kaos

•      Logistikken med henting, pakking, transport og opphengning er en betydelig jobb

Ryktet har spredt seg i kunstnerverdenen, og i dag tar kunstnere selv kontakt for å få stille ut. Galleriet har samme kunstnere som anerkjente gallerier i Oslo-området, noe som gjør det attraktivt for kunder som ønsker å handle lokalt.

Hyttefolk og lokal støtte

Det største markedet er hyttefolk, som gjerne handler kunst lokalt fremfor i hovedstaden. Galleriet tilbyr en uformell service der kunder får låne med seg bilder hjem på hytta for å prøve dem på veggen – uten forpliktelser. Ingen har noensinne forsøkt å lure dem. Samtidig har lokalbefolkningen på Nes stilt trofast opp ved hver festspillutstilling.

Drift på hjertets vis

Nystugu drives som kommisjonssalg – galleriet kjøper ikke inn kunst, men tar en beskjeden provisjon ved salg. Provisjonen er langt lavere enn i byens gallerier, noe som også gjør det attraktivt for kunstnerne. Driften dekker strøm, forsikring, frakt og innramming. Galleriet samarbeider med en rammemaker som leverer rimelige rammer, og tilbyr innramming til gunstige priser for kundene.

Nystugu er det eneste galleriet i Hallingdal med permanent utstilling. Det betyr at det alltid henger kunst på veggene – flere hundre bilder, pluss store stabler med uinnrammede trykk. Galleriet er åpent for besøk når vertskapet er hjemme, og nøkkelen kan ordnes til vennegjenger og syklubber som ønsker en kunstopplevelse.

Et hus med historie

Nystugu ble bygget i 1867, og deler av tømmeret til stabburet stammer sannsynligvis fra den gamle stavkirken som ble revet året før. Låven er trolig fra samme periode. Grethe og Stein har lagt vekt på å ta vare på alt det opprinnelige – trapper, dører og materialer er gjenbrukt og bevart så langt det er mulig.

Fremtiden for galleriet

Grethe antydet at jubileumsåret kan bli det siste i Nystugus regi, men uttrykte et sterkt ønske om at noen vil føre galleriet videre. For som hun sa: det er ikke penger å tjene på det, men det gir så mye annet som ikke kan kjøpes for penger – glede, fellesskap og en dyp kjærlighet til kunsten.

Historien om huset

Etter omvisningen i galleriet fulgte klubben Stein over til huset hvor han levende fortalte om hvordan han og kona Grete, sammen med vennene Bernt og Trine, kjøpte og renoverte det staselige gamle huset med røtter tilbake til 1867.

https://gamlenes.no/nystugu.html

Et tips lille julaften

Det hele begynte rett før jul i 1989. En kusine av Grethe tipset dem om at et gammelt hus var til salgs. Stein og Grethe reiste opp i desember for å se på eiendommen. Det var mørkt og kaldt, men noe fanget interessen. På lille julaften, mens de to parene var samlet, fortalte Stein og Grethe at de vurderte å kjøpe stedet. Kort tid etter bestemte også Bernt og Trine seg for å bli med. Den 17. mars 1990 var kjøpet i havn.

Huset med lang historie

Huset ble bygget i 1867 av Rømche-familien, som opprinnelig kom fra Drammen. Da Stein og Grethe kjøpte huset, var det Elin Tandberg Midtun som sto som eier. Hennes mann hadde brukt stedet som hytte, særlig på 1970-tallet, og mange hadde leid rom der gjennom årene. Den 19. mai 1990 ble det holdt auksjon over inventaret, der det ifølge Stein skal ha blitt solgt eiendeler for rundt 750 000 kroner. Mange lokale kjøpte gjenstander med tilknytning til stedet, men Stein mistenker at en del av inventaret var fraktet inn fra andre steder for anledningen.

Elleve under samme tak

Sommeren 1990 flyttet familiene inn – med til sammen ti personer. Steins yngste sønn Tov ble født 24. juni det året, og allerede 11. juli ble flyttelasset kjørt med trailer fra Drammen. Grethes bror Jarle, stilte opp og lånte en trailer på Tyribakken. Én trailer viste seg langt fra nok – det måtte flere turer til for begge familiene. Bernt og Trines sønn Brynjar ble født året etter, og da hadde Nystugu 11 beboere i årene framover.

Å bevare det originale

Et viktig prinsipp for eierne har vært å ta vare på husets opprinnelige karakter. Stein var glad for at ingen «60-tallssnekker» hadde vært der og ødelagt med husmorvinduer og andre tidsutypiske inngrep. Likevel har det vært nødvendig med store utbedringer:

Taket: Halve taket var dekket av eternittplater, som måtte fjernes forsvarlig. Grethe foreslo en pragmatisk løsning med IKEA-poser for å heise ned platene. Brukt skifer ble hentet fra Arnegård og kjøpt opp rundt om i Hallingdal og Valdres.

Gulv: Stein gikk rett gjennom gulvet i drengstua og ned i kjelleren – gulvet måtte skiftes umiddelbart.

Kjøkkenet: Arkitektene Finn Tore og Bjørg Lindahl ble engasjert til å tegne et kjøkken som tok tilbake det gamle uttrykket, etter at et 60-tallskjøkkenet som var plassert midt i rommet, ble fjernet

Kunst og mysterier på veggene

I huset finnes det malerier som vekker nysgjerrighet. Kunstneren Hans Gude vokste opp i nærheten – hans far var sorenskriver – og noen spekulerer i om maleriene kan være Gudes verk. De er imidlertid ikke signert, men Stein holder muligheten åpen.

Barna som ble som søsken

De syv barna i de to familiene vokste opp som søsken, til tross for at familiene ikke er i slekt. Sindre og Martin, som er jevnaldrende, delte til og med rom i perioder. Eneste jenta blant de syv, Mari, hevdet seg godt – ikke minst ble hun dyktig i innebandy etter å ha hengt med guttene.

Veien videre

I dag er barna voksne og har flyttet ut. Sindre er den eneste som har bodd i huset som voksen, mens han jobbet som dommerfullmektig. Bernt og Trine har flyttet til Trondheim, og Stein og Grethe har to sønner og fire barnebarn i Lier, noe som trekker dem dit ofte. Planen er å få utarbeidet en takst til høsten, med et mulig salg i 2027. Men Stein understreker at de ønsker å beholde et fotfeste i Nes og tilbringe mye tid der også i fremtiden.