Digital svindel og svindel

Foredragsholder: Geir Hovden, 20+ års erfaring innen drift og sikkerhet.

Kontekst: Presentasjonen dekker fremveksten av «svindel» (eller juridisk sett «bedrageri») i et digitalisert samfunn.

Nyttige Nettsider:

Skuesparebank.no lær deg bankvettreglene og selvforsvar. Tips og råd.
Svindel.no - Lær deg selvforsfar mot svindel.
Nettvett.no - råd og veiledning om sikker bruk av internett.
Politiet.no 

Svindeldriveren

Digitalisering: Etter hvert som samfunnet og kriminalitet blir fullstendig digitale, retter kriminelle seg mot det menneskelige elementet («det svakeste leddet») snarere enn tekniske banksystemer, som generelt er sikre.

Imitasjon: Svindlere utnytter tillit, vel vitende om at i digital kommunikasjon (chatboter, e-poster) kan du ikke se hvem du faktisk snakker med.

Vanlige typer svindel diskutert

Telefonsvindel (Vishing): Svindlere utgir seg for å være Microsoft, politiet eller banker for å stjele BankID eller kortinformasjon.

SMS og e-post phishing: Store angrep med falske meldinger om parkeringsbøter (f.eks. Apcoa), pakkeleveranser (Posten) eller bompenger.

Eksempel: Hovden delte en personlig historie der han mottok falske bombrikker umiddelbart etter å ha diskutert en manglende bombrikke med sønnen sin, og fremhevet hvordan tilfeldig timing øker sårbarheten.

Sikker konto-svindel: En alvorlig metode der svindlere ringer og utgir seg for å være banken eller politiet, og overbeviser offeret om at pengene deres er i fare og må overføres til en "sikker konto" (som faktisk tilhører den kriminelle).

Case-studie: En velstående mann i Oslo ble lurt av falskt politi på døren sin til å gi fra seg kortene og BankID-en sin. De kriminelle tømte deretter kontoene hans ved å kjøpe gavekort i dagligvarebutikker.

Abonnementsfeller: Små gebyrer (f.eks. 1 krone) brukes til å fange opp kortdetaljer, etterfulgt av gjentakende månedlige uttak.

Investeringssvindel: Svindel som ofte inneholder falske kjendisanbefalinger (f.eks. Petter Stordalen) eller kryptovalutaordninger som lover urealistisk avkastning innen et kort "tidsvindu" for å skape hastverk.

Kjærlighetssvindel: Langsiktig emosjonell manipulasjon (ofte måneder) for å utvinne penger til reiser eller nødsituasjoner.

Markedsplass og QR-koder: Falske nettbutikker (70 % av nye nettsteder er angivelig falske) og QR-koder som fører til uredelige betalingssider.

Konsekvenser og forebygging

Konsekvenser: Utover økonomisk tap lider ofrene av skam, angst, depresjon og tap av selvfølelse.

Beskyttelsestiltak:

Stopp og tenk: Svindlere skaper ofte falsk hastverk; ta deg tid til å bekrefte forespørselen.

Bekreft avsendere: Sjekk den faktiske e-postadressen (hold musepekeren over avsendernavnet) og se etter sikre URL-er (HTTPS).

Del aldri legitimasjon: Gi aldri BankID, passord eller PIN-koder til noen, inkludert politiet eller banken.

Bruk kredittkort: Når du handler på nett, bruk et kredittkort slik at du kan bestride kostnader i stedet for å tape penger direkte fra bankkontoen din.

Sjekk ressurser: Bruk nettsteder som Trustpilot for å sjekke butikkanmeldelser og Brønnøysundregistrene for å bekrefte organisasjonsnumre.