Det Snorre glemte – Hallingdals historie sett fra bakken
Av Einar Hanserud
Emne 1: Etymologi og tidlig geografi
Emne 2: Historisk infrastruktur
Emne 3: Historiske epoker i Hallingdal
Emne 4: Hallingdalsprosjektet (Arkeologi)
Emne 5: Jernproduksjon og forsvarsverk
Emne 6: Garnås-området
Emne 7: Utgravninger i Gamlenes
Emne 8: Naturmonumenter
Konklusjoner
Emne 1: Etymologi og tidlig geografi
Denne delen utforsker opprinnelsen til lokale navn og deres forbindelse til landskapet og historiske funksjoner.
- Navnet "Begja" (Beia): Fjellmassivet som beskrives som en loddrett fjellvegg, er oppkalt etter det norrøne verbet begja, som betyr å hindre eller stenge. Dette navnet gjenspeiler fjellets fysiske natur, da det effektivt stenger dalen og tvinger elva og veiene inn i en trang passasje.
- Hågeberg og varslingssystemer: Navnet "Hågeberg" er teoretisert å være en sammensmelting av det norske Hå (høy) og det svenske høg, påvirket av unionen med Sverige på 1300-tallet. Historisk sett fungerte dette stedet som et av to spesifikke varslingspunkter i fogderiet hvor man tente varder for å varsle om ufred eller krig.
- Djupedokk og Bringenatten: Fjellet Djupedoknatten er oppkalt etter gården Djupedokk, som først dukker opp i kildene på 1750-tallet. Einar foreslår at det opprinnelige navnet sannsynligvis var flertallsformen Bringenatten, som refererer til fjellets likhet med kvinnebryst.
Emne 2: Historisk infrastruktur
Einar diskuterer utviklingen av ferdsel gjennom dalen og fremhever det vanskelige terrenget.
- Veiutvikling: Et spesifikt fotografi fra rundt 1910 viser tre generasjoner med veier: den gamle kløvveien, den første kjerreveien (Kongeveien/Hovedveien), og begynnelsen på en bilvei. Kjerreveien ble "gravd" ut snarere enn bygd, noe som belyser tidlige byggemetoder.
- Tidlige biler: Den første bilen ble registrert i 1909. Det lokale herredsstyret protesterte opprinnelig mot biler til amtmannen, og viste til støyen og faren, selv om protesten neppe fikk gjennomslag.
Emne 3: Historiske epoker i Hallingdal
Presentasjonen skisserer den spesifikke tidslinjen for historiske epoker slik de gjelder for Hallingdal, som skiller seg litt fra generell europeisk historie.
- Stein- og bronsealderen: Mens bronsealderen vanligvis regnes fra 1700–500 f.Kr., forble Hallingdal effektivt i steinalderen i denne perioden på grunn av mangel på lokale bronsefunn.
- Jernalderen: Selv om den teknisk sett starter rundt 500 f.Kr., kom betydelig jernproduksjon i Norge sannsynligvis ikke i gang før 200–300 år senere.
- Svartedauden: En enorm demografisk kollaps skjedde på 1300-tallet. Befolkningen i Hallingdal falt fra ca. 4350 før 1350 til bare 680 innen 1520. Denne katastrofen førte til en brå nedgang i jernproduksjonen.
Emne 4: Hallingdalsprosjektet (Arkeologi)
En stor del av foredraget er viet funn fra "Hallingdalsprosjektet" (1986–1989), som undersøkte tidlige bosetningsmønstre.
- Bosetning ved Raggetjern : Pollen- og kullanalyse fra Raggetjern beviste menneskelig tilstedeværelse som går 4000 år tilbake.
- Utvikling av jordbruk: De første tegnene på beitevekster dukket opp rundt 1100 f.Kr., men sammenhengende jordbruk ble etablert rundt år 0. Dette inkluderte dyrking av bygg, hvete og rug.
- Kvarteig: Utgravninger her avslørte flint (en importvare) og steinkøller, som indikerer en boplass fra steinalderen.
Emne 5: Jernproduksjon og forsvarsverk
Einar fremhever den industrielle skalaen på gammel jernproduksjon og lokale forsvarsstrukturer.
- Lauviknatten Bygdeborg: En bygdeborg fra folkevandringstiden (400–600 e.Kr.) ligger her. Inspeksjon avslørte massive steinmurer bygget for forsvar.
- Jernvinneanlegg: En massiv slagghaug på Veslestølen antyder et av de største jernproduksjonsanleggene i Hallingdal, datert fra 600-tallet e.Kr..
- Navneskikker: Navnet Rukkedalen kommer sannsynligvis fra Rukke, relatert til Rokko (ryke/røyke), som refererer til røyken fra de mange jernvinneanleggene i dalen.
Emne 6: Garnås-området
Dette området presenteres som et historisk "lokomotiv" for Nes på grunn av betydelige arkeologiske funn.
- Gravhauger og sagn: Sagn forteller om et kapell og funnet av et jernkors på "Krøssåkeren". En steinrøys som tidligere ble antatt å bare være stein, ble identifisert av en ekspert som en gravrøys.
- Langhus: Georadarundersøkelser avslørte spor etter to store langhus, omtrent 35 meter lange. Størrelsen antyder at rike eller mektige folk bodde der.
- Dyrkingslag: Utgravninger avdekket åkerkanter datert til 700-tallet, noe som beviser at det eksisterte jordbruk der før vikingtiden.
Emne 7: Utgravninger i Gamle Nes
Nylige utgravninger (2016 og senere) i det tradisjonelle sentrum av Nes har gitt nye dateringsbevis.
- Tøllefsgard og Skrivargarden: Utgravninger avslørte smier og stolpehull. Et spesifikt stolpehull ble C14-datert til mellom 40 og 130 e.Kr., noe som bekrefter fast bosetning i området siden tidlig romersk jernalder.
- Funn fra vikingtiden: En branngrav funnet på Skrivargarden ble datert til vikingtiden.
- Nes stavkirke: En digital rekonstruksjon av den gamle stavkirken ble presentert. En av kirkeklokkene, som fortsatt er i bruk, dateres tilbake til 1250–1300, noe som betyr at den har ringt for bygda i 750 år.
Emne 8: Naturmonumenter
Presentasjonen avsluttes med å se på eldgamle levende organismer i området.
- Kvilingfuru: En furu som står på 950 meters høyde, er beregnet til å være 550 år gammel.
- Sævre-eika: En eik som er beregnet til å være 700 år gammel, er sannsynligvis den eldste levende organismen i Nes.
Konklusjoner trukket fra presentasjonen
- Skriftlig historie er utilstrekkelig: Einar konkluderer med at selv om skriftlige kilder som Snorre Sturlasons sagaer ikke nevner Hallingdal, tilbyr det fysiske landskapet og grunnen rike historiske bevis.
- Kontinuerlig bosetning: I motsetning til mangelen på skriftlige opptegnelser, beviser arkeologiske data (pollen, kull, stolpehull) at Hallingdal og Nes har hatt kontinuerlig menneskelig bosetning i over 4000 år, med fast jordbruk etablert ved år 0
- Industriell betydning: Regionen var ikke bare et bondesamfunn, men et betydelig industrielt senter for jernproduksjon, bevist av massive slagghauger og stedsnavn som Rukkedalen og Sindre.
- Høy sosial status: Funnet av store langhus (35 meter lange) og importerte gjenstander (flint) tyder på at de historiske innbyggerne på Garnås og Nes var "storfolk" (folk av høy status/makt), ikke bare enkle bønder.
Motstandskraft: Samfunnet overlevde store katastrofer, mest merkbart svartedauden som utryddet nesten hele befolkningen på 1300-tallet, men området reiste seg til slutt igjen.