Norsk landbruk og utfordringer
Foredrag om landbruk og Felleskjøpet ved Thor Haraldseth
Møtereferat - Nesbyen Rotaryklubb
Dato: Mandag 27. oktober 2025
Sted: Kaffestugu
Møteleder: Ørjan Fresvik, Klubbpresident
Gjest og foredragsholder: Thor Haraldseth (Felleskjøpet)
Agenda
- Velkommen og presentasjon av gjest
- Foredrag om landbruk og Felleskjøpet ved Thor Haraldseth
- Bevaring av landbrukshistorie
- Avslutning
1. Velkommen
Møteleder Ørjan Fresvik ønsket velkommen til møtet, med spesiell velkommen til Thor Haraldseth fra Felleskjøpet som skulle holde foredrag om landbrukssituasjonen.
2. Foredrag: Norsk landbruk og utfordringer
Vekstsesong og klimaendringer
Thor Haraldseth innledet med å referere til Felleskjøpets klima- og miljørapport, som viser at vekstsesongen i Norge forventes å øke betraktelig. Dette vil trolig føre til økt produksjon, og det blir mulig å dyrke hvete flere steder i landet enn i dag.
Når det gjelder utfordringer med nedbør, forklarte Haraldseth at tidlig vår er en fin periode, men at store nedbørsmengder midt i sesongen skaper betydelige problemer. Både såfrø og gjødsel renner bort når jordene oversvømmes, og mange bønder har måttet så om igjen de siste årene.
Infrastruktur og bærekraft
Haraldseth fremhevet flere positive tiltak som nå støttes økonomisk, herunder tilskudd til grøfting og drenering av jordbruksarealer. Slike forbedringer gjør at man kan dyrke mer og få mer ut av jorda, noe han mener blir en veldig viktig sak i bærekraftsammenheng.
Samtidig pekte han på økonomiske utfordringer knyttet til en planlagt avgift på gjødsel som vil gjøre gjødselen enda dyrere. Gjødselprisen ligger allerede på mellom 3,83 og 3,90 kroner per kilo, med enkelte produkter opptil 10 kroner. Mange bønder kjøper gjødsel for opptil en million kroner, penger de må legge ut om våren mens inntekten først kommer ved høsting om høsten.
Samdrifter - fordeler og utfordringer
Haraldseth fortalte at det var en periode med sterk etablering av samdrifter, men at mange av disse har blitt oppløst igjen. Årsakene til oppløsningene er flere: generasjonsskifter skaper utfordringer når nye generasjoner skal overta, det er forskjellige arbeidsstiler hvor noen er slaskete og andre renslige, ulik oppfølging av utstyr, og tilskuddsordninger har ikke vært gunstige nok. Samlet sett har mange samdrifter hatt dårlig lønnsomhet.
Når det gjelder utstyrsparken, observerte Haraldseth at det ofte står to til tre store traktorer på hver gård, i tillegg til store treskere på de fleste gårder. Investeringskostnadene er svært høye.
Investeringskostnader og prisvekst
Haraldseth illustrerte prisnivået med konkrete eksempler. En traktor koster nå 2,5 millioner kroner, og prisen har økt med en halv million kroner bare de siste to årene. Denne prisøkningen gjør det svært utfordrende for bønder å investere i nødvendig utstyr.
Mjølkeproduksjon og verdikjede
Det ble belyst store prisforskjeller i verdikjeden for mjølk. Bonden får cirka 6 kroner per liter mjølk, mens butikkprisen ligger på omkring 26 kroner per liter. Dette tyder på at det kan være store marginer hos mellomledd i verdikjeden.
Når det gjelder kraftfôrproduksjon, forklarte Haraldseth at Felleskjøpet produserer kraftfôr hvor det er fastsatt pris når det er såkalt "skriving" på korn. Han refererte til en pågående diskusjon om prissetting med politikere, blant annet Lundteigen.
Kanaliseringspolitikk og regionalpolitikk
Haraldseth redegjorde for en pågående debatt om kraftfôrbruk. Noen politikere ønsker å redusere produksjon som bruker mye kraftfôr, noe som vil ramme Utkants-Norge hardt. På flatbygdene kan bønder produsere sitt eget kraftfôr av korn, mens det i fjellbygdene kun er mulig å drive med mjølk og kjøtt.
Han forklarte at kornprising brukes som virkemiddel i kanaliseringspolitikken. Korn brukt i kraftfôr prises med 50 til 60 øre påslag, noe som finansieres over statsbudsjettet. Dette systemet er viktig for å opprettholde landbruk i hele landet, ikke bare på flatbygdene.
Kornproduksjon og lagring
Haraldseth beskrev utfordringer med at det produseres for mye bygg, som derfor må overlagres. Dette innebærer transport til Stavanger Havnesilo, for deretter å transportere det tilbake for bruk i kraftfôr. Et åpent spørsmål er hvem som skal betale for denne overlagringen.
Som mulige løsninger foreslo han at Norge kunne slutte å importere ris og i stedet begynne å spise bygg. Bygg er ernæringsmessig like bra som ris, så dette ville kunne løse deler av overlagringsproblematikken.
Væravhengighet og økonomi
Haraldseth påpekte at bonden er avhengig av to kritiske faktorer: politikere (som kan velges) og været (som ikke kan velges). Været er helt avgjørende for avlingene, og konsekvensene av dårlig vær kan være katastrofale.
Han illustrerte dette med et eksempel fra 2018, da gjødselprisene økte kraftig. En ung bonde som drev 4000 mål, inkludert poteter, hadde krise. Bonden sa bokstavelig talt "jeg burde gå og ta livet mitt", noe som viser alvoret i situasjonen. Haraldseth understreket at mange bønder har slike tanker når økonomien ikke går rundt.
Når det gjelder inntektsfrekvens, forklarte han at både saue-bønder og kornbønder får inntekt kun én gang i året, pluss tilskudd. Dette gjør økonomisk planlegging svært krevende.
Unge bønder og fremtidstro
Haraldseth delte et nyansert bilde av situasjonen. På den positive siden ser han mange unge bønder som er svært motiverte med holdninger som "Yes, vi skal dyrke norsk mat!" og "Vi skal dyrke ren mat". Det er mye entusiasme og engasjement blant den yngre generasjonen.
På den andre siden møter disse unge bøndene negative tilbakemeldinger fra noen på eier- og andelssiden som mener "Det tjener ikke penger i det hele tatt" og "Dette er det dummeste å gjøre". Dette spennet mellom entusiasme og økonomiske realiteter skaper en utfordrende situasjon.
Forsyningssikkerhet og selvberging
Haraldseth tok opp globale forhold og påpekte at når det blir for lite hvete i verden, setter Russland opp eksporttollen. Putin doblet tollen på hvete da han ikke kunne nekte eksport direkte. Dette viser at Europa er sårbar for slike tiltak fra store eksportland.
Når det gjelder norsk sårbarhet, understreket han at Norge i en krigssituasjon er ekstremt sårbart. Som et smalt land er det lett å blokkere forsyningslinjer, og derfor er det viktig med selvberging rundt i hele landet. Han nevnte diskusjonen om kornlagring i Finnmark, men påpekte at ingen vil betale for nødvendig lagring.
Nedlegging av industri
Haraldseth ga et eksempel fra Nord-Norge hvor den siste fabrikken i Balsfjord ble nedlagt. Reaksjonen fra lokalbefolkningen var sterk. De sa "Du skjønner faen ingenting" og "De legger ned og legger ned". De påpekte at "Arbeidsplassene våre forsvinner" og at "Hele byen blir borte".
Lærdommen fra dette er at nedlegging av landbruksrelatert industri har større konsekvenser enn man først ser. Det handler om mer enn den enkelte bedrift – det handler om hele lokalsamfunn og deres eksistensgrunnlag.
3. Bevaring av landbrukshistorie
Thor Haraldseth avsluttet med å rose lokale initiativ for bevaring av landbrukshistorie. Han fremhevet særlig Torstein og Einar Hansrud som har tatt vare på gammelt filmmateriale, inkludert videoer av støl, slått, og primproduksjon. De viser filmene til barn og eldre på sykehjem, noe som har stor verdi. Det er viktig å vise ungdom røttene deres, og det er også verdifullt for eldre mennesker å se minner fra sitt eget liv.
Haraldseth understreket viktigheten av dokumentasjon. Mange spørsmål dukker opp etter at eldre generasjoner er borte, og det er derfor viktig å intervjue og dokumentere mens det er mulig. Han avsluttet med ordene "Man får aldri spurt nok" og påpekte at mye historie går tapt dersom man ikke aktivt tar vare på den.
4. Avslutning
Thor Haraldseth fikk overrakt et bevis verdt 250 kroner som takk for foredraget.
Møteleder takket for et engasjerende og informativt foredrag.
Nøkkelpunkter
- Foredraget belyste hvordan klimaendringer gir både muligheter gjennom lengre vekstsesong og utfordringer gjennom uforutsigbar nedbør. Det økonomiske presset på bøndene er stort, med høye investeringskostnader og uforutsigbare inntekter som skaper en krevende økonomisk situasjon.
- Kanaliseringspolitikk er nødvendig for å opprettholde landbruk i hele Norge, særlig i fjellbygder hvor kun mjølk- og kjøttproduksjon er mulig. Forsyningssikkerhet fremstår som en nasjonal utfordring som krever økt selvberging, spesielt i lys av geopolitiske forhold.
- Unge bønder viser stor entusiasme for å dyrke norsk og ren mat, men møter samtidig økonomiske realiteter som gjør fremtiden usikker. Nedlegging av landbruksindustri har store ringvirkninger for Lokalsamfunn, og bevaring av landbrukshistorie er viktig for fremtidige generasjoner.
Handlingspunkter
Det ble ikke vedtatt spesifikke handlingspunkter, da dette var et informasjonsmøte med ekstern foredragsholder.
Referent: Richard Badham
Godkjent av: [Ikke oppgitt]A