Svalbard og geopolitikk – Foredrag av Bård Heio
1. Bakgrunn for foredragsholderen
Bård Heio flyttet til Svalbard i 1994 sammen med kameraten Tollef Svenkerud.
De startet med scooterutleie, og bygde senere opp hoteller, pub og eiendom.
Sammen med flere partnere er han i dag del av den største norsk-eide private næringsgruppen på Svalbard.
Erfaringene fra over 30 år gir ham førstehåndskunnskap om både næringsliv, lokal politikk og de geopolitiske utfordringene.
2. Historie og rettsgrunnlag
Svalbardtraktaten (1920, i kraft 1925):
Norge fikk suverenitet over øygruppen, men 45 andre land fikk like rettigheter til næringsvirksomhet.
Dette skiller Svalbard fra andre deler av Norge.
Svalbardloven (1925):
Innførte traktaten i norsk rett, og etablerte rammer for norsk myndighetsutøvelse.
Bergverksordningen for Svalbard (§15–16):
Sikrer retten til gruvedrift for alle traktatland.
Hvis Norge (Store Norske) ikke driver aktiv gruvedrift, kan andre land kreve tilgang til ressursene.
Relevante lenker:
3. Strategisk betydning
Geografi:
Longyearbyen har den nordligste isfrie havnen i nærheten av Nord-Grønland.
Flyplassen er en viktig base (internasjonal, men nå definert som nasjonal etter Ukraina-krigen).
To fiberoptiske linjer knytter Svalbard til fastlandet.
Ressurser:
Kull, gull og sjeldne mineraler.
Olje og gass i Barentshavet og på kontinentalsokkelen.
Rike fiskerier gir milliardverdier årlig.
Satellittstasjon (Svalsat):
Verdens nordligste satellittstasjon, drevet av Kongsberg Gruppen.
Nøkkelpunkt for kommunikasjon med satellitter i polar bane.
Viktig både for Norge, NASA og amerikanske interesser.
4. Geopolitikk og utfordringer
Russisk tilstedeværelse:
Bosetting i Barentsburg (ca. 327 innbyggere, tidligere rundt 500).
Pyramiden nesten forlatt, men holdes åpen av symbolske og geopolitiske grunner.
Russland tester norsk reaksjonsevne, bl.a. gjennom helikopter og fly som har landet på Svalbard uten varsling.
Sikkerhetstrusler:
Fiberkabel kuttet i 2022 (mistenkt russisk sabotasje).
Mulig drivstoffsabotasje – diesel blandet i bensin, førte til havari på båter og scootere.
GPS-forstyrrelser påvirker luftfarten.
Eiendomspolitikk:
Staten kjøper strategiske områder for å hindre utenlandsk eierskap (bl.a. forsøk fra Kina).
Alle eiendomskjøp må godkjennes av Nærings- og fiskeridepartementet.
Utenlandsk eierskap kan skjule reell kontroll fra stormakter, noe som vurderes som en sikkerhetsrisiko.
5. Klima og miljø
Markant klimaendring på Svalbard:
Tidligere vintertemperaturer på -30 til -40 °C er nå langt mildere.
Permafrosten tiner – bygninger må sikres på nytt.
Fraktbåter kan gå året rundt, noe som endrer logistikken og tilgjengeligheten.
Symbolske miljøvalg:
Kullkraftverket er lagt ned og erstattet med dieselaggregater.
Strømforsyningen avhenger nå av statstilskudd (ca. 50 millioner kroner årlig).
Beslutningen ses som mer politisk symbolsk enn praktisk miljøtiltak.
6. Norsk politikk og NATO
Norsk tilstedeværelse på Svalbard har tradisjonelt vært politisk og strategisk, ikke økonomisk lønnsom.
Nedleggelsen av gruvedriften kan svekke Norges posisjon og åpne for at andre traktatland krever rettigheter.
Foreløpig ingen norsk militær styrke på øygruppen – avhengig av NATO.
Foredragsholderen uttrykte bekymring for om NATO faktisk vil prioritere Svalbard i en krisesituasjon, særlig når ressursene presses andre steder (som i Øst-Europa).
Kritikk: Norske myndigheter omtales som «naive», med liten historisk kontinuitet og kortvarig erfaring hos embetsmenn.
✅ Nøkkelpoeng (takeaways) fra presentasjonen om Svalbard
Svalbard er unikt regulert – norsk suverenitet er begrenset av internasjonale avtaler.
Strategisk posisjon – havn, flyplass, satellittstasjon og ressurser gjør øygruppen svært viktig globalt.
Avvikling av gruvedrift setter Norge i en geopolitisk risikosituasjon.
Russland og Kina forsøker å styrke sin posisjon – både åpent og skjult.
Klimaendringer skjer raskt og skaper både utfordringer og muligheter.
Norge mangler robust strategi – avhengig av NATO, men alliansens vilje til å prioritere Svalbard er usikker.