Bedriftsbesøk: Hallingdal Lokalmat Senter AS
Sammendrag av presentasjon ved Else Horge Aspelin, Daglig Leder.
foto: Visit Nesbyen
Hovedpunktene:
- • Eiendommen består av to eiendommer på Nordre Espeset som ble kjøpt på 70- og 90-tallet
- • Bedriften driver med sauehold med cirka 130 lamminger og 400 sauer som slippes til fjells om sommeren
- • De har utviklet et EFTA-godkjent anlegg (godkjenningsnummer 1844) for kjøttforedling
- • Anlegget har flere godkjenninger:
o Viltmottak for elg og hjort
o Viltslakteri for oppdrettshjort
o Økologisk (Debio) godkjenning
o EFTA-godkjenningen
• Bedriften skjærer og foredler kjøtt fra flere kilder:
o Eget sauehold
o Viltkjøtt (hovedsakelig elg fra Hallingdal, Valdres og Numedal)
o Gris fra en produsent i Vestfold (ca. 30-35 tonn årlig)
o Storfe (ca. 19 tonn årlig)
o Ca. 1600 lam årlig
o Spesialprodukter som geit og kje
• Totalt går det rundt 70 tonn kjøtt gjennom anlegget årlig
• De har 5 ansatte, inkludert to polske kjøttskjærere
• Bedriften har hatt økonomiske utfordringer, spesielt under koronatiden, men har nå:
o 30% omsetningsøkning fra 2023 til 2024
o Ytterligere 30% økning så langt i 2025
o Klarer nå å dekke driftskostnader, lønnskostnader og avskrivninger
• De selger produktene sine gjennom:
o Direktesalg fra anlegget
o Reko Ring (bestillingssystem på Facebook)
o Lokale spesialbutikker under merkevaren "Rå smak"
o Salg til kjedebutikkene skjer via Hallingkost med en annen logo på etikkettene.
(Ellers står Nr. 1844 på alt de produserer).
(Ellers står Nr. 1844 på alt de produserer).
• De tilbyr også matopplevelser:
o "Bondens bord" - et konsept der gjester kjøper en stol ved et felles bord og får servert lokal mat
o Bruker lokale råvarer fra andre produsenter i dalen
• Suksessfaktorer:
o Engasjement og kunnskap om faget
o Dyktige ansatte
o Historiefortelling rundt maten og dyrehold
o Riktig timing med økende interesse for lokalmat
o Bruk av omgivelsene for å skape en helhetlig opplevelse
Presentasjonen ble avsluttet med en kort omvisning av deres topp moderne slakteri.
Det må også nevnes at under presentasjonen ble det servert tre typer kjøttprodukter som smaksprøver:
1. Grava elgkjøtt - Dette ble beskrevet som mørkere kjøtt som ble servert som en bit.
Det ble forklart at det er gravet med salt, sukker og basilikum, samt en liten dash med akevitt.
Dette brukes ofte som forrett ved "Bondens bord"-arrangementene.
Det ble forklart at det er gravet med salt, sukker og basilikum, samt en liten dash med akevitt.
Dette brukes ofte som forrett ved "Bondens bord"-arrangementene.
2. Spekepølse av geit - Dette var en spekepølse laget av geit som hadde beitet ved Bergsjø i Vallo-området.
Geiten kom fra Kirsti Skrattergaard. Det interessante med denne pølsen var at den også inneholdt kjøtt fra 'sommergris'
som hadde gått sammen med geitene i høyfjellet hele sommeren.
Geiten kom fra Kirsti Skrattergaard. Det interessante med denne pølsen var at den også inneholdt kjøtt fra 'sommergris'
som hadde gått sammen med geitene i høyfjellet hele sommeren.
3. Pølse av lam - Den siste pølsen var laget av lam som var født på gården og hadde kanskje vært "en tur inn mot Dyna".
Dette ble beskrevet som "ekstremt kortreist" kjøtt.
Dette ble beskrevet som "ekstremt kortreist" kjøtt.
Else la vekt på at det er viktig å formidle historien bak maten, slik at folk får en forståelse av hvor maten kommer fra og hvordan dyrene har levd.
Anmelderen kan anbefale disse produktene på det varmeste.